Tilbake når verden raser.

Ett år senere, eller noe i den stilen. Mye har skjedd. Mye drit. Mye bra. Jeg er ikke så redd lenger. At Kriger’n gikk viste seg å være en kamuflert velsignelse. Jeg var full noen måneder. Fikk rota frem pensler og maling. Produserte også et høyst ordinært og teknisk lite imponerende maleri. Skisset i tillegg tre-fire til som står langs veggen og håner meg i sin uferdighet, og er en daglig påminnelse om at jeg ikke eier et kreativt bein i denne kroppen. Apropos kropp. Jeg har begynt å trene. Relativt mye. Blitt litt penere og mye dummere.

Ellers har utfordringer som handleturer blitt enklere. Jeg har til og med fulgt opp terapien skikkelig og innsett at det muligens ikke holder å være innskrevet på et sykehus, men at man faktisk må møte opp til timene og gjøre en egeninnsats for å oppleve forbedring. Dette må jo sies å være et jævla stort steg i riktig retning. Pussig at det skulle ta meg så lang tid å innse akkurat dette.

Utover det har jeg presset meg til det som for meg er det ekstreme. Jeg har vært på fest uten å drikke. Jeg har vært på mange fester hvor jeg drukket alt for mye. Kino skremmer meg ikke lenger og kafébesøk er blitt en vane. Nei, nå overdriver jeg. Dette er på gode dager. Og de har det blitt et påfallende større antall av. Juba, juba!

Men så kom smellen for en uke siden. Kriger’n og Suppa MedHåri har flyttet sammen. Hvor lenge de har bodd sammen vet jeg ikke, men det ble annonsert at de har fått seg katt. Grrrrrrrrratulererrrrr…. Det neste blir unger, stakittgjerde, golden retriever og stasjonsvogn. Faen! Så mye kvalme jeg hadde trodd jeg hadde lagt bak meg, velter opp som bokstaven Q i eurytmi. Argh! Hvorfor bryr jeg meg?! Ting gikk rette veien for helvete! Og kabam! Rett tilbake til godteposen under dyna. Jeeeez Louise, jeg er patetisk. Og siden jeg tydeligvis er ute av stand til å skrive noe sålenge livet er bra, får jeg ønske meg selv velkommen tilbake til selvsmedlidelsens skyttergrav. Her kan jeg tømme magasinet i fred og ro. Det blir vel noen innlegg etter dette, men så håper jeg det blir minst ti år til jeg logger meg på igjen.